The elusive nature of cultural capital
I have been trying to define and explain cultural capital (CC) today. In my understanding, CC is about our tastes and preferences when it comes to art, conversation styles etc., determined by our upbringing, work, friends, partners and former influences, and something that is strongly related to notions of class. The problem is that I cannot find a decent definition of CC. I have a hard time explaining what it is, and at the same time I have this idea in my head that CC is strongly related to my research into the use of social media for political purposes. Maybe parts of the explanation for why politicians and citizens struggle to communicate properly through social media is related to different types of CC?
Or maybe I should just drop the whole thing and concentrate on social capital only… That is at least a concept I have begun to get some understanding of. Will have to think about that next week though. Now I can smell my lovely wife’s cooking, so it’s time to call it a week and take a day off.
“Kulturell kapital er (…) en kapitalform som består i å ha tilegnet seg og mestre den dominerende kulturelle koden i samfunnet. Kulturell kapital forutsetter altså at det eksisterer en allment akseptert dominerende og “høy” smak i samfunnet som man kan beherske i større eller mindre grad. Kulturell kapital gir makt gjennom resultater i utdanningssystemet, tilgang til attraktive posisjoner på arbeidsmarkedet, bedre muligheter for deltakelse i politikk, vitenskap og kunst, distingvert forbruk, tilgang til eksklusive sosiale miljøer gjennom for eksempel ekteskap og vennskap, generell status og prestisje, osv. I motsetning til økonomisk kapital, som hovedsakelig eksisterer i en fysisk og ytre form, eksisterer den kulturelle kapitalen primært som kroppsliggjort og internalisert – som forankret i aktørens habitus. Kulturell kapital kan imidlertid også ha en mer ytre form, for eksempel i form av utdanningstitler, kunstverk eller interiør.
Den kulturelle kapitalen kan litt forenklet deles inn i to hovedtyper. Den første er en mer uformell type og kan kalles “dannelse” og “god smak”. Denne “dannelsen” består i en generell dømmekraft og vurderingsevne som viser seg i evnen til å kjenne igjen, sette pris på og beherske høykulturen i samfunnet. Den tilegnes hovedsakelig tidlig i livsløpet, med familien som den viktigste sosialiseringsagent. Den andre hovedtypen er mer formell, og Bourdieu betegner den av og til som “utdanningskapital” fordi den består i kunnskap og formelle utdanningstitler tilegnet via skoler, høyskoler og universiteter”(Aakvaag 2008: 152-153)
Henta fra “Moderne sosiologisk teori”, som forøvrig er en knallbok. Ingen konkret definisjon her, men kanskje noe du kan bruke likevel. God helg!
Så kjekt med småbrødre som studerer sosiologi… Takk!